Vitnesbyrd

Det er viktig å huske på hva vi opplever i denne spesielle tiden. Den kinesiske forfatteren Yan Lianke er professor ved Hong Kong University of Science and Technology, og poengterer hvor viktig det er med kollektiv hukommelse. «Hukommelsen er erindringenes jordsmonn – det som sørger for at de vokser og sprer seg. Det som fundamentalt skiller mennesker fra dyr eller planter er evnen til å huske».

Erfaringene vi gjør oss i denne tid er dyrkjøpte. Det er innsikter i hvordan det er å leve i en periode av krise. Det er følelser av frustrasjon, mismot, angst, sinne og fortvilelse. Men det er selvfølgelig opplevelsen av positive følelser, av pågangsmot og av oppfinnsomhet.

Det er en viktig tid vi gjennomlever, og det er viktig å huske de erfaringer vi gjør oss i denne tiden. Vi må ta vare på innsiktene våre for de kan vi få god bruk for når vi kommer ut på den andre siden av krisen. Vi er alle viktige, og alles erfaringer er viktige.

«Bear witness», sier man gjerne i en kristen sammenheng. Vitne om hans (Jesus) gode handlinger. Eller det kan være å bære vitnemål om herrens herlighet. I en kristen tradisjon er det viktig å vitne om disse tingene. Nå er det en litt annen tid vi befinner oss i. Vi befinner oss i en tid som ikke er spekket med mirakler, men hvor det er vesentlig å ta dag for dag, og å prøve å overleve. Det er ikke en tid for overdrivelser, men en tid for innsikt, - å lære av det vi opplever.

Alles vitnesbyrd teller med. Vi står i en felles opplevelse. Kanskje i en enda sterkere setting en noen gang før. Vi har alle sammen en tilværelse som ligner på vår nestes. En tilværelse som er preget av forsiktighet, sikkerhet, og av en vilje til å overleve. Følelsene danser opp og ned, frem og tilbake.

Det er vanskelig å omdanne følelseslivet og opplevelsene av levd liv til gode erfaringer. Men de trenger selvfølgelig ikke å være gode, også de dårlige opplevelsene teller med. Vi må huske, det er gjennom å huske som vi kan danne oss erfaringer. For det trenger vi. Vi trenger å oppleve hva som ikke er greit. Vi trenger å oppleve hva som ikke er greit i forhold til hva skjer, slik at vi kan poengtere dette når krisen er over.

Her og nå finnes ikke noen gitte svar. Alt er opp til vurdering. Jeg gjør slik, naboen min gjør slik, og søstera min gjør slik. Vi har alle ulike strategier. Alle har vi ulike måter å forholde oss til krisen. Men i dette livet, i denne strømmen av hverdager som kommer og går, så gjør vi oss også noen erfaringer – og det er viktig. Erfaringene er viktig, for det er gjennom dem at vi kan bygge et nytt samfunn.

Jeg tror ikke at vi kommer tilbake til det gamle samfunnet. Jeg tror at vi er nødt til å finne opp samfunnet på ny. Det er ikke fordi at jeg er pessimist, eller defaitist, men det er fordi at jeg tror at det er så pass mye som blir borte. Og det er også fordi at jeg tror at vi etter krisen kommer til å innse at visse av de tingene vi har holdt på med tidligere ikke er noen vits med. De fyller ingen funksjon lenger. De har vist seg å ikke være så betydningsfulle i våre liv lenger.

Derfor er ditt og mitt vitnesbyrd viktig. Vi betyr noe, vi teller, vi er med på å stake ut retningen for det nye samfunnet (kanskje det er litt tidlig enda å snakke om det «nye samfunnet», men jeg tror at det er dit vi er på vei).

Mennesker betyr noe for andre. Innsiktene vi gjør oss betyr noe for hvordan vi vi velger å leve våre fremtidige liv. Derfor er det viktig å bære vitnesbyrd om hvordan du opplever denne spesielle tiden. Erfaringer er det som bestemmer hvordan fremtiden skal bli!