Sårbarhet

Utbruddet av viruset COVID-19 har vist oss hvor sårbare vi er. Jeg er en sårbar som person, og hele nasjonen er sårbar. Det spesielle med denne situasjonen har vært at det har vært umulig å vite hvordan man kan beskytte seg fra å bli smittet, bortsett fra det å vaske hendene.

Situasjonen har nå eskalert slik at mange av oss nå sitter isolert i egne hjem, leiligheter og hus. Hjemmet skaper en viss form for trygghet, men allikevel, det er sårbarheten som skinner igjennom. Det er tøft å føle på egen sårbarhet. Dette er selvfølgelig ikke noe de fleste av oss snakker så åpent om, imens andre er litt flinkere på å vise sin frykt, sin redsel, og sin bekymring.

Uansett, vi kjenner på sårbarheten alle sammen. Kommer jeg til å bli smittet? Er jeg motstandsdyktig? Hvordan takler familien dette? Har vi alt vi trenger? Hva skal til for at jeg og de mine skal være trygge?

Eksperter har kommet med mye informasjon i forhold til viruset, i forhold til smitteveier, i forhold til forhåndsregler. Allikevel føler man seg sårbar. For noen av oss har det nesten blitt en informasjon overload, dvs vi ønsket å ta inn mest mulig informasjon for å kjenne oss trygge, eller i hvert fall mindre sårbare.

Men situasjonen vi befinner oss i gjør oss alle sårbare. Og ikke bare det, men vi vet ikke heller når dette vil ta slutt. Vi kan ikke planlegge en fremtid for hvordan alt kommer til å bli når pandemien er over fordi vi ikke vet når dette blir.

Vi befinner oss med andre ord i en usikker nåtid. Kanskje det er bra og kjenne etter på egen sårbarhet. Kanskje at dette skaper en mer ydmykhet overfor hver og en av oss. Jeg er et menneske. Jeg er følsom overfor sykdommer, pandemier, virus som trenger seg inn hvor de ikke skal komme inn. Jeg er følsom og sårbar. Jeg er dødelig. Ja, jeg er jo faktisk det, mange, mange, mange har allerede dødt. 

Men fordi at man er sårbar så trenger man ikke å bli skadet, man trenger ikke å bli syk. Men det sårbare er med på å få frem det eksistensielle ved det å være menneske. Jeg er sårbar, jeg er dødelig, jeg kanskje trenger hjelp, kanskje trenger jeg omsorg, kanskje trenger jeg kjærlighet.

Vi er alle sårbare i denne situasjonen, og vi trenger alle omsorg og kjærlighet. Det er ikke så enkelt å bistå med det ved denne tid. Det er ikke så enkelt å formidle hvor glad man er i mennesker når man ikke ser dem, treffer dem. Desto viktigere er det da å sende en hilsen til alle de man er glad.

Jeg har selv tatt kontakt med mange gamle kollegaer og venner. Alle kan trenge en påskjønnelse i denne tid. Vi kan ikke være der for dem rent fysisk men vi kan formidle at vi er glad i dem.

Sårbarheten i oss selv kan lede til at vi viser at vi er glad i andre mennesker 💗💗💗