Hvorfor en blogg akkurat nå?

Vi opplever en krise. Korona krisen er muligens det mest spesielle de flest av oss kommer til å oppleve i dette livet. Det er mye frykt og usikkerhet knyttet til denne tiden. Vi vet ikke hvordan det kommer til å gå.

Samtidig så er vi i en «transition period», det vil si i en overgangsfase. Vi er i denne krisefasen men er på vei til noe annet. Jeg er en av de som tror at samfunnet kommer til å bli forandret. Vi kommer ikke tilbake til det samme samfunnet som var.

Den kinesiske forfatteren Yan Lianke har skrevet en tekst om «å minnes». Teksten ble først publisert i ThinkChina, så i nettmagasinet Literary Hub, og er deretter oversatt til norsk og publisert i Klassekampen 28. mars. Han skriver om hvor viktig det er for alle oss som opplever dette å huske det som skjer. «La oss ikke snakke om kollektiv, nasjonal, eller etnisk hukommelse, men vår egen». Hans tanker er en inspirasjon til å drøfte ulike sider ved den her krisen.

Det er viktig å fornemme, å tolke og å føle. Vi gjør det alle sammen hele tiden. Samtidig så trenger vi å omdanne erfaringen fra dette til innsikter. Vi er på vei til et nytt samfunn. Vi trenger erfaringene for å kunne bygge samfunnet opp på en god måte.

Korona viruset sprer ikke kun frykt i sin vei. Det sprer også fellesskap, godhet og initiativ rikdom. Det er en oppblomstring som foregår foran våre øyne fra mennesker som vil andre mennesker godt. Det er viktig å huske på dette tross alt. Viktig å huske på at vi går en fremtid i møte.

Personlig så tror jeg også at vi er nødt til å gi slipp på en del ting. Vi ser hvordan en del firmaer har problemer med å overleve. Erfaringene vi gjør oss gjennom denne krisen gjør kanskje at vi med fornyet blikk og med en dypere innsikt klarer å se hva vi må gi slipp på.

Det kan hende at dette ikke blir en overgang til et nytt og skjønnere samfunn. Kanskje at påvirkningen fra krisen innebærer et hardt slag mot samfunnet og menneskene. Det får så være, men de felles erfaringen kan i hvert fall være med på å bygge opp et samfunn som er tuftet på solidaritet og vennlighet.

In Lakeech – I am another you.