Forståelse for de uvaksinerte

 Skal vi vise forståelse for de som velger å ikke vaksinere seg? Ja, selvfølgelig skal vi det, vi skal vise forståelse og respekt for alle mennesker.

I dagens mediasituasjon er ikke denne respekten så tydelig. Det kan se ut til at det kun finnes et valg, og det er å vaksinere seg så raskt som mulig. En slik holdning er forståelig etter at vi har befunnet oss i denne situasjonen i snart 18 måneder. Samtidig er ikke denne løsningen for alle. Noen har etiske og moralske grunner til å ikke vaksinere seg. Andre har helsemessige grunner. Det kan være underliggende sykdommer, skrøpelig helse eller andre forhold. En venn av meg har alvorlig allergi og han velger å ikke ta vaksinen. Men siden han arbeider innenfor helsevesenet er det ikke sikkert at denne holdningen blir akseptert så lenge til. Og dette er i Norge, i ytringsfrihetens høyborg, hvor det frie ordet og det frie uttrykk burde har forrang.

Charles Eisenstein har skrevet en bloggpost om problemet knyttet til å ha en annerledes holdning.

“It takes courage to defy a mob. Doctors and scientists who express anti-vaccine views risk losing funding, jobs, and licenses, just as ordinary citizens face censorship on social media.” https://charleseisenstein.substack.com/p/mob-morality-and-the-unvaxxed

Som sagt det eksiterer et gruppetrykk. Et trykk som gjør at man synes den ene holdningen er riktig imens den andre er feil.

Så la oss se på fakta. Hvordan står det til i verden? De vestlige land har over 50% vaksinerte de aller fleste steder. Dødstallene er dog likt mellom de ulike kontinentene. 1 million døde i Asia, Europa, Nordamerika og Søramerika. Det er kun et kontinent som skiller seg ut og det er Afrika. Her er det under 200 000 døde. Det spesielle med dette er at det skjer i en befolkning hvor ca. 2% er vaksinert. Innebærer det at de vaksinerte landene har mye høyere dødstall??? Nei, selvfølgelig ikke, men det sier en hel del av hva man kan bevise med statistikk, og at statistikk ikke alltid er den beste rettesnor for å vurdere en situasjon.

Afrika har få dødstall. Hvorfor dette skjer er det nok ingen som vet, og det trengs nok en hel del forskning for å finne det ut.

Det vi også vet er at to doser med vaksine kanskje ikke klarer å forhindre smitte fra delta varianten. Det ser ikke ut til at vaksinen fungerer helt som den skal. Bør man da lage en ny vaksine? Dette er en debatt og diskusjon jeg har sette lite av. Hvordan kan man booste immunforsvaret til å tåle ulike varianter av et mutert Covid-19 virus?

De ikke-vaksinerte hevder gjerne dette, «jeg vil styrke immunforsvaret på min egen måte». Er dette en holdning som er forkastelig? Er dette noe samfunnet bør snu seg vekk fra å kalle for uvitenskapelig? Jeg synes ikke det.

Den frie vilje, og den frie holdningen til egen kropp bør være en rettesnor også for helsevesenet. Selvfølgelig bør man foreta smittesporing, og ha oversikt hvem som er vaksinert og hvem som ikke er det. Det er klart at Helsedirektorat og nasjonale helseorganisasjoner har et overordnet ansvar for hva som skjer i forhold til spredningen av et virus. Men så lenge utbruddet ikke er livstruende for store folkemengder så bør det finnes et visst mål av selvbestemmelse og individets selvfølgelige rett til å velge selv.

Vi kan ikke la folkeviljen få bestemme hvilke holdninger som «skal» være gjeldene i landet. Mange land utmerker seg av en sterk polarisering i forhold til dette spørsmålet. Norge gjør det for så vidt ikke. Men jeg håper at de som velger å ta et aktivt standpunkt om å ikke vaksinere seg, uansett om det er etisk motivert, medisinsk motivert, eller bunner i en usikkerhet, også blir møtt med respekt.

Polarisering, fordommer og fordømmelse skjer så altfor raskt i samfunnet. Og ja, sosiale medier har nok en hel del skyld i dette. Men fordi at det skjer, innebærer det ikke at vi skal akseptere det. Vi befinner oss fortsatt i en krise som består i at varianter av Covid-19 fortsetter å spre seg rundt vår klode. Vaksine er måte å forhindre å bli smittet på, styrke immunforsvar er et annet. Vi kan velge å stå sammen på tross av at vi ser på viruset, på spikprotein, på blodfortykkelse, på hygieniske tiltak, på testing, på forskjellige måter.

I denne vanskelige tid lærer vi oss sammen, både om oss selv, om viruset og om vår kropp. La denne lærdommen være det som guider oss videre inn i postcovid-samfunnet.