Digitalisering

En ting som har tvunget seg frem i denne koronakrisen er hvor avhengig vi er av digital kommunikasjon. Meldinger på Facebook, på Whats App, Twitter er noe mange av oss har brukt tiden til i det siste. I tillegg så ha vi tatt i bruk videooverføring for å kunne ha kontakt med kollegaer, samarbeidspartnere med flere. Den digitale virkeligheten er blitt nødvendig for mange av oss. Det er selvfølgelig positivt at vi lærer oss å benytte oss av digitale verktøy, informasjonskanaler og apper. Samtidig er det også noe litt skummelt over det hele.

De fleste av oss lengter etter det analoge, og fremfor alt etter virkelig fysisk kontakt. Vi lengter etter det som innebærer å virkelig være menneske, å danse, å klemme og å ta på hverandre. Vi merker at den digitale virkeligheten ikke er nok. Den gir oss ikke nok. Den er rett og slett litt kald, faktabasert og i bunn og grunn litt lite menneskelig.

Jeg er ikke en av de som tror at vi må bevege oss vekk fra det digitale samfunn. Jeg er faktisk en av de som tror at vi kommer til å benytte oss av flere og mer avanserte applikasjoner og digitale system. Og dette er ikke noe problem for meg. Men når myndighetene ønsker å benytte seg av apper, av flere og flere sikkerhetstiltak hvor de ønsker å registrerer, hvor vi er, hva vi spiser med mer, så blir jeg skeptisk. Ikke nødvendigvis skeptisk for at jeg tror at de har en dårlig intensjon med tiltakene. Men skeptisk fordi vi blir tvunget inn i systemer som ligner mer og mer på de digitale, det hele blir kaldt, statistisk og det invaderer min personlige frihet.

Det vi vet i forhold til COVID-19 viruset, hvordan den spres og hva slags symptomer man har, er faktisk at vi ikke vet. Myndighetene vet ikke hvordan dette viruset oppfører seg, og de vet heller ikke hvordan man beskytter seg mot det på en god måte annet enn å ikke komme i kontakt med det. Kontrolltiltak blir derfor ikke nødvendigvis hensiktsmessige.

Digitalisering av mange samfunnsfunksjoner kan være nyttig og lurt. Men vi mennesker trenger også andre ingredienser i våre liv. Latter, glede og kjærlighet er de viktigste av disse. Det er de vi virkelig trenger ved denne tid. Myndighetene bør derfor være forsiktige med å tvinge på oss tiltak som gjør at vi mister den individuelle friheten og spontaniteten.