Liv – død -liv

Covid-19 er et virus som forlater få av oss uberørt. Det er et virus som rammer mange. Det er et virus som etterlater mennesker med vanskelige sykdomssymptomer. Og det er dessverre også et virus som leder til død. Dødeligheten er kanskje lav i forhold til andre sykdommer, men det er store og katastrofale tall for mange land.

Det er vanskelig å forhold seg til alle dødstallene som refereres på nyhetene. Det blir på en måte abstrakt for oss. Hvis man kjenner noen som har dødt er det selvfølgelig annerledes. I mange land er dette en virkelighet som treffer veldig mange. Døden blir her påtagelig, og den influerer det som skjer.


Personlig synes jeg at det er forferdelig at mennesker opplever kampen mellom liv og død alene, uten tilsyn fra familie og venner. Dette gjør meg trist, og det gjør selvfølgelig mange mennesker over hele kloden trist.


Nå befinner vi oss i påsketiden, en høytid som handler om dette med død – liv – død. Påskemysteriet med Guds sønn som døde og på tredje dagen igjen oppstod fra de døde. Det er et dypt mysterie for de som tror på symbolikken her. Sjelen overlever det fysiske livet.

I disse dager kan en slik religiøs eller åndelig tolkning av sjelens reise inngi trøst. Sjelen blir frigitt etter at den fysiske kroppen har sluttet å fungere. Det er selvfølgelig ikke alle som har en slik tro. Mange tenker at nå har viruset stanset livssyklusen til et menneske gjennom en tilfeldig smittesituasjon.

Jeg tror på sjelens reise, og jeg tror på at hvert liv har en hensikt. Kan ikke si at denne innsikt gir meg støtte i tiden vi er inne i akkurat nå. Situasjonen er litt for alvorlig for å kunne gi noen særlig lindring. Tanken på liv og på død er en tøff øvelse for oss alle. Ingen ønsker at mennesker man er glad i skal dø. Vi vil helst at alle skal leve så lenge som mulig.

Samtidig er døden en naturlig slutt for alle liv, Vi lever og vi dør – ingenting er så naturlig som det.

Fra jord er vi kommet til jord skal vi vende tilbake. Kretsløpet er der, naturens kretsløp. Det vi kjenner så godt og som vi kanskje i slike vanskelige tider, burde sette mer lit til. Livet blir født, frodes og svinner hen. Det er en naturlig veksling. Vi kan ikke holde fast ved livet for alltid.


Sorgen over tapt liv er min egen. Ingen kan styre over min sorg, den eier jeg.

Men det som skjer for veldig, veldig mange mennesker er forferdelig. Jeg håper at vi klarer å bevare respekten for liv og respekten for individet, i denne spesielle tid.