Konspirasjoner

I krisetider så opplever de aller fleste av oss frykt. Frykt er en følelse som skaper ubehag. Aldri tidligere har så mange mennesker vært så usikre i forhold til sin egen fremtid, og fremfor alt til hvordan vi stanser koronaepidemien.

Vi befinner oss med andre ord i usikre tider. Frykt skaper et ubehag, og når vi opplever ubehag har de aller fleste av oss et ønske om å finne noe eller noen å anklage for dette ubehaget.

Slik oppkommer ofte konspirasjoner. Jeg har personlig ikke noe problematisk forhold til konspirasjoner siden jeg var på et foredrag med en av Norges mest fremragende konspirasjonsforskere, John Færseth, som forklarte at konspirasjoner er når to eller flere går sammen for å forfekte et standpunkt, en visjon eller et ønske for egen vinning.

Med en slik forklaring på begrepet konspirasjon så skjønner man fort at samfunnet er svømmet over av konspirasjoner, eller med andre ord personer som vil opp og frem på andres bekostning.

I daglig tale så mener man dog oftest noe annet, man mener noe skjult, noe hemmelig, noe som gjerne skal tjene skjulte grupperinger helt enormt, og som oftest har til hensikt å skjule «sannheten» for andre mennesker.

Selvfølgelig florerer det med konspirasjoner i forhold til krisen vi opplever akkurat nå. Og det florerer også mange teorier om hvem som har «skapt» korona viruset. Jeg vil ikke påstå at alle disse konspirasjonene er feil. Det er jo mulig at noen med skjulte hensikter har gjort noe i løpet av denne krisen.

Problemet med disse teoriene er jo dog at de ikke løser problemet, de gjør oss ikke resistente mot viruset. Og til en viss grad så fører vidløftige teorier oss noen gang vekk fra handlingskraft og det å gå inn for løsninger som kan lede til noe bedre.

Å andre siden synes jeg det er bra og viktig at man setter spørsmålstegn ved hvordan stater agerer, og velger å håndtere krisen på. Det finnes det all grunn til å sette et kritisk blikk på. Det er også til tider grunn til å sette spørsmålstegn ved intensjonen bak beslutninger som man fatter «i folkets navn». Jeg tror at denne krisen kommer til å sette demokratiske rettigheter, menneskerettigheter mm i fokus.

Konspirasjonsteorier fyller en funksjon i det man ser på et fenomen eller en funksjon med et kritisk blikk. Problemet for meg blir at de ofte er altfor innviklede, og altfor teoretiske til at jeg skal kunne tro på dem. Men det er vesentlig at det finnes ulike stemmer i et samfunn.

Situasjonen nå innebærer jo ofte at man skifter mening. Vi befinner oss i en spesiell situasjon. Man tror en ting i dag og en annen ting i morgen. Donald Trump er jo som alltid et godt eksempel. Han kommer med bastante uttalelser i forhold til hvor alvorlig denne situasjonen er den ene uken, og neste uke så kommer han med en uttalelse som er helt selvmotsigende. Man kan på en måte si at har beveget seg fra konspirasjon 1, til konspirasjon 2. Andre kan mene at han endelig har lyttet til «fakta». Eller at han har innsett sakens «alvor». Jeg setter disse ordene i situasjonstegn for å vise at det vi ofte velger å kalle for fakta eller alvor som oftest ikke er gitte storheter. De er det vi gjør dem til. Og finnes det en ting denne krisen har vist oss så er det at vi ikke kan være sikre på noe.

Vi er nødt til å tilpasse oss den nye situasjonen. Det beste hadde vært hvis lederne våre hadde viset en viss form for ydmykhet. Trump er nok den statsleder som har snakket aller mest om falske nyheter, «fake news», men på tross av dette så er han kanskje også den statsleder som er aller mest bombastisk. Han vil at folk skal tro på det han sier. Og hvis det er slik at vi ikke tror på det han sier, hva da? Jo da kan det hende at han har en annen agenda en hva som vi synes er hensiktsmessig for befolkningen. Han har da med andre ord en skjult agenda – en konspirasjon.

Jeg skal ikke uttale meg om hvem av våre statsledere som har en skjult agenda eller ikke. Men jeg vil  poengtere at det er lurt å velge ledere som ikke har en skjult agenda, eller som med andre ord er ærlige. Vi får håpe og tro at de fleste av våre statsledere er ærlige, men vi vet jo ikke.

Vi befinner oss dessverre i en situasjon hvor det florer med konspirasjonsteorier. Personlig synes jeg ikke dette er en dårlig ting, men det veldig viktig å utøve skjønn. Veldig viktig å tenke seg godt om før man velger (for det gjør man faktisk) å tro på en teori.

Jeg tror at den beste måten å minske antallet med konspirasjoner i samfunnet er at våre ledere ikke lyver. Hvis våre leder snakker sant har alt færre anledning til å lete frem konspirasjoner (som selvfølgelig finnes). Godt lederskap utmerker seg gjennom ærlighet. Og jeg tror at de aller fleste statsledere er mer eller mindre ærlige. Men det er også viktig å stille de ledere som holder oss for narr, som skjuler sin agenda, og som utfører handlinger for egen vinning, til svars.

Tro ikke på alt du ser og hører, bruk skjønn, utfordre sannheten!