Involusjon - evolusjon

 Dette er en litt vanskeligere tekst. En tekst om personlig utvikling og det å forholde seg til det indre eller det ytre.

Vi lever i denne verden, den tre dimensjonelle verden. Verden som vi kan ta og føle på. Skeptikere er gjerne kritiske til den andre verden. Den vi ikke kan ta og føle på, den som vi gjerne kaller for den indre verden. Verden som består av tanker og følelser. Som består av forestillinger og verdier som ikke så lett lar seg formidles på det fysiske plan.

De fleste av oss forholder oss til de fysiske begrensninger, til veier, biler og annet. Vi vet at denne verden er det som gjerne styrer vår hverdag. Det er den tydelige verden. Verden som består av atomer og bestanddeler som vi nesten kan forstå.

Den andre verden, den usynlige verden, består av bestanddeler vi ikke kan forstå. Den består av bestanddeler som vi tror at vi kanskje har en formening om, men som egentlig er lyspartikler med så høy hastighet at vi ikke kan måle dem. De er usynlige og for mange av oss er de også uforståelige.

Allikevel er de der, de finnes der. Og de aller fleste av oss forholder oss mer til den indre verden, det vil si tanker og følelser, enn til den ytre verden, det vil si til fysiske objekt i vår hverdag.

Involusjon – Evolution

Når man tenker på utviklingen av den indre verden kaller vi gjerne det for involusjon. Når vi tenker over utvikling av den fysiske verden kaller vi gjerne dette for evolusjon.

Den fysiske verden vikler seg ut utover. Den indre verden går dypere og dypere inn i seg selv, inn i bevisstheten.

Det er to vidt forskjellige bevegelser. Man kna ikke si at den ene er mer verdt enn den andre. Kan ikke si at det fysiske eller det ikke-fysiske univers er mere verdt.

Men det er nok allikevel slik at den ytre verden kan vi se, smake på, ta på og se. Det er derfor mye enklere å se verdien i den. Og det er også enklere å bli enig i hva den består av og hvordan den fungerer.

Den indre verden er komplisert. Og den består av et sett med verdier, forestillinger med mer. Det er derfor mye vanskeligere å si hvordan den fungerer. Mer vanskelig å sette ord på hva slags regler som her gjelder. Den indre reisen er personlig. Så personlig at de færreste av oss klarer å gi uttrykk for hvorfor vi har valgt å sette vår litt til visse verdier og ikke andre. Hvorfor vårt syn på livet ser ut som det gjør.

Den indre utforskningen av selvet har med erfaringer og introspeksjon å gjøre. Den har rett og slett med innsikter å gjøre. Innsikter som gjør at vi prøver å tolke livet og alle dets ufoldelser på ulike måter.

I vårt samfunn i dag så får ikke Involusjonen like mye oppmerksomhet som evolusjonen.

Klimakrisen er i grunn et godt eksempel på dette. Vi vet og forstår at det ikke er lurt å slippe ut CO2 i vår atmosfære. At disse handlingene innebærer at vi utsetter våre naturlige system for utfordringer som de kanskje ikke kommer til å tåle. Og vi setter dermed grunnlaget for liv i fare.

Samtidig er det ikke slik at vi klarer å gjøre noe med disse fysiske og praktiske forutsetningene. Vi lever i et fysisk univers men vi har ikke regler som regulerer alle våre handlinger. Dermed kan enkeltpersoner, enkeltfirmaer og enkeltnasjoner gjøre som de vil. Det bare «skjer» liksom. Utslippet av CO2 fortsetter uforhindret. Vi har ikke midler til å styre den ytre verden. Ja, jeg vet det finnes mange fine traktat som prøver å påvirke utviklingen også på en globalt nivå.

Det vi ikke snakker så mye om er den indre bærekraft. Bærekraften som lever i hvert og et menneske. Avgjørelsene vi tar daglig. Overveielsene vi gjør i eget sinn når det kommer til dette å «konsumere». Den indre bærekraften dreier seg om å øve opp eget sinn i forhold til alle valg man gjør i løpet av dagen. Valg som er med på å påvirke hvordan jeg påvirker mine omgivelser og påvirker mitt utslipp av CO2 gasser. Min bevissthet om hvordan jeg som Homo Sapiens fungerer på denne kloden.

Denne holdning er ikke så enkelt å måle. For å si det på en annen måte, den er umulig å måle. Allikevel er det kanskje den som kommer til å få oss til å slutte med naturødeleggelse. Muligens er det denne indre bærekraften som vokser frem i mange sinn som gjør at vi kanskje kommer til å utvikle en intuisjon i forhold til hva som er bra og ikke bra i vår relasjon til planeten Jorden.

Den indre bærekraften har all mulighet til å fordype relasjonen til planeten Jorden, med alle dens undersystemer og bevisstheter. Den kan komme til å skape en holdningsendring. En endring som gjør at vi får et annet forhold til den fysiske verden. En holdning som er styrt mer av følelser og omsorg en slik som utnyttelsen av jorden ser ut i dag.

En slik endring er noe mange av oss venter på. Vi venter på at den indre overbevisningen skal få fysiske resultater. Håper at endring lar seg innføre på flere nivåer i samfunnet.

Den indre bærekraften dreier seg om å styrke denne tilhørigheten med naturen og planeten jorden. Den dreier seg om å bejae denne forbindelsen, denne linken vi alle har til egen natur. Den dreier seg om å se et bånd mellom meg og resten av naturen.

Det er en vakker link.